Fint besøk i helgen -og sånn var det...

Besøk!
Fra Norge...
Så nå satt jeg kjemplenge og lurte på om dette innlegget skal være på norsk eller svensk...
Vet ikke helt ennå...jeg begynner på norsk, så får vi vel se...

Uansett, besøk!
Det var koselig...eller jeg håper det var koselig! Jeg var superstresset og hadde liksom INGEN tid at bare henge og "umgås"...så jeg HÅPER de hadde det koselig!

Jeg lærte meg noe også i helgen...
Flere greier, faktiskt:
1) Jeg liker å ha mennesker rundt meg som vet hvem de er, hva de vil og som kan passe på seg selv! (Sikkert for at de da kan passe bedre på MEG...)
2) Jeg liker mennesker som vil ha det gøy og som kan få til den der blandingen av fest og party, SAMTIDIG som det er nok å bare sitte og være sløve og trøtte...
3) Jeg liker mennesker som ikke trenger å holdes i hånden, og som gjerne treffer og blir kjent med nye folk! Som kan snakke med andre uten problem. Som er "open minded" og ikke er redd for å dumme seg ut!
4) Jeg får IKKE blande vin og sprit og forskjellige djinkiser på en og samme kveld...
Nenene, dum ide! Gjør IKKE det!

Dette er mennesker jeg kjente for lenge siden, men som jeg har skrevet før, så er det så utrolig deilig når man treffer folk som er nesten akkurat som de var for 15-20 år siden! Man kjenner igjen seg selv...som man var for 15-20 år siden! (På godt og vondt...)
Sure, man er eldre, (smartere?) man har nye liv, nye mennesker rundt sig, mer erfaringer...men alikevel! Det er deilig å snakke om "den gangen" og "husker du"...
Det er fint å få sitte å mimre og le sammen med noen, spesielt noen av disse menneskene! De var..og ER viktige i lvet mitt!

Noen av de som var her, vokste jeg nemlig opp med!
Under tenårenen og ungdommen till tidlig voksen alder, så var jeg i perioder MER med disse mennskene en med min egen familie...
Sånn var det...
Vi planla ikke å ses fra dag til dag! Det var bare sånn! Selvfølgelig...
...man spurte ikke "hva skal du gjøre imorgen?", for man visste jo svaret! Vi ses jo, uansett liksom...

Vi danset sammen!
(Jeg sang også samtidig, og det sier jeg bare for at man skal forstå SLUTTEN av historien...men EGENTLIG er dette historen om DANSEN...)

Vi hadde en dansegruppe, og vi trente og reiste rundt og hadde shower og oppdrag!
Vi åt og sov og trente og var "sammen" nesten døgnet rundt av og til! Ofte ble det til at man gikk ut på klubber på kvelden, ikke for å drikke, men for å danse! Det var her man prøvde nye greier, her man møtte folk, fikk inspiration, oppdaget ny musikk...sånn var det bare!

Mine foreldre likte det vel ikke...
Jeg var 13 da jeg begyndte, og det der med å være ute på kveldene og danse og gå på klubber...
Ne, det var ikke så populært...(merkelig nok...)
Men de visste jo ikke...
De visste jo ikke helt hvem det var jeg var sammen med! De visste hvem alle var, men de KJENTE dem jo ikke -SÅ godt! Hadde de gjordt det, så hadde de oppdaget at dette var mennesker som ALDRIG skulle la noe gå riktig galt! Det var folk som var eldre og det var folk som var yngre...men for at man har en felles interesse, en passion, så møtes man og er "like"...
Jeg var aldrig redd eller urolig!
Et TRYGGERE miljø å vokse opp i, skal man få lete lenge etter faktisk!
Ingen røykte eller drakk...
Ingen holdt på med narkotika eller gjorde noe som kunde være "dårlig" for helse og kropp! Vi TRENGTE jo kroppenen våre...for som oftest så var det et show på gang, som man skulle korografere og trene til, så å bli full og "bakis" og ikke orke treningen dagen etter var NO-NO!!! Sånn var det!

Vi gikk jo på skolen! Det er klart...på dagen! (Jeg forstår fremdeles ikke hvordan jeg kunne gjøre det såpass bra i skolen, for jeg har ikke så mye minne av å sitte å gjøre så mye lekser...)
Siden jobbet man på dagen...men fremdeles fanns samme interesset for dans og i mitt tilfelle, sang!

Sånn var det...i mange år!
En 5-6 stykker..."The hard Core"...
Vår lille "gruppe" holdt sammen på en eller annen måte! Man kranglet og skrek, nye folk kom og gikk, man hade kjærester som danset og kjærester som IKKE danset, man holdt på med andre interesser og man hadde lengre og kortere pauser eller tider der det ikke var så intenst! ...men gruppen fanns der! ALLTID!
Det var en trygghet! Det var en identitet! Det var en BRA start på voksenlivet!

...men, Stavanger er en liten by!
Det begyndte klø i kroppen på flere av oss...
Man vil UT...ut i verden! Man må videre! Det er i menneskers natur...
Så en dag så sto jeg på en teater i Stockholm og holdt på å dø av skrekk, og gjorde en audition for en musikal som skulle settes opp...
Jeg fikk en rolle....og flyttet!
Sånn var det...

Så TAKK!!!
Takk for all tid, vennskap og trening -og for å ha gitt meg muligheten...for uten dette så hadde jeg ikke sittet her og lurt på om jeg skal blogge på svensk eller norsk!
Sånn ER det...
TAKK!